Karl Lagerfelds utstilling på Met viser designerens bemerkelsesverdige visjon

Over oppføringen til «Karl Lagerfeld: A Line of Beauty», stiller et sitat dristig spørsmål ved oppfatningen om at mote ikke har noen plass i et galleri. Denne frekke aforismen, smidd av den avdøde tyske designeren selv, blir utvilsomt motbevist på det forfriskende Costume Institute-showet som arrangeres av Metropolitan Museum. Utstillingen åpner for publikum 5. mai og varer frem til 16. juli, og går mer i dybden i Lagerfelds omhyggelig komponerte personlighet som er større enn livet, forutsatt dens iboende motsetninger.

Som Max Hollein (direktør for Met) sa, fremhever utstillingen først og fremst designene. Bemerkelsesverdige deltakere som Anna Wintour og Karl Lagerfelds mangeårige samarbeidspartner, Amanda Harlech, som fungerte som kreative konsulenter for "A Line of Beauty", var også til stede der. Det vesentlige er å gi glimt av Karls personlighet samtidig som han fokuserer på hans design og kunstneriske bidrag. Lagerfeld hadde en særegen posisjon i moteindustrien, og ledet samtidig Fendi, Chanel og sitt eget navngitte merke i mange år. I tillegg samarbeidet han med Chloé, Patou og forskjellige massemarkedsmerker. Det du bør vite om utstillingen er at arrangørene har vurdert svimlende ti tusen stykker, og til slutt plukket ut rundt 200 for visning. Hovedkurator Andrew Bolton kuraterte utstillingen ekspert, og valgte å organisere den tematisk i stedet for etter motehus eller kronologi. Temaene inkluderer romantiske, militære, håndverksmessige og mekaniske inspirasjoner. Utstillingen henter inspirasjon til tittelen og strukturen fra William Hogarths bok fra 1753, "The Analysis of Beauty." Lagerfeld, som var en polymat med en glupsk appetitt på kunnskap, omfattende tegning og historisk forståelse, bidro til dette intellektuelle og tankevekkende konseptet. Resultatet er imidlertid ikke altfor cerebralt, men utstråler heller en følelse av glede. Selv de mest dedikerte følgere av Lagerfeld vil komme bort fra utstillingen med en dyp forståelse av designerens arbeid.

Arkitekt Tadao Andos minimalistiske scenografi fungerer som det ideelle stedet for å fremheve plaggene i kolleksjonen. Lagerfelds bemerkelsesverdige levetid i moteindustrien tilfører denne retrospektivet en henrivende historisk størrelse. Innenfor de fremviste stilene kan man bestemme underliggende samfunnsendringer og omveltninger, alt fra 1950-tallets primolighet til Lagerfelds siste kolleksjoner i 2019. Tiden i seg selv blir flytende og skjult i designene. Lagerfeld blandet mesterlig historiske referanser som designelementer, og ga spesiell oppmerksomhet til europeiske militærklær og uniformer fra 1700- og tidlig 1800-tall fra første verdenskrig. Lagerfelds bemerkelsesverdige allsidighet strekker seg utover hans stadig utviklende personas og selvmytologi. Gjennom hele karrieren fordypet han seg i diametralt motsatte stiler, presset grensene for Chanels etablerte koder, tok i bruk en minimalistisk estetikk for sitt navngitte merke, og omfavnet overdådig romantikk hos Fendi. Hans unike talent var knyttet til å mestre hver sjanger og sømløs overgang mellom dem, som en smidig hoppespiller. Lagerfelds kreative utvalg spenner fra sterk og elegant til luksuriøst poetisk til overstrømmende eksentrisk, og viser hans evne til å fordype seg fullt ut i hvilken som helst kunstnerisk retning han forfulgte.

Fendi-stykkene som vises frem i utstillingen er spesielt bemerkelsesverdige og fengslende. En iøynefallende gjenstand er en kåpe fra 1993, sammensatt av en fengslende blanding av bever, vesle, sobel, mink og miniver, som fremkaller Lagerfelds indre fabelaktige barbariske hulebeboer. Følgende mannequin viser et tribal new wave-ensemble laget av mink-, rev- og Kidassia-geitepels, med slående syre-gule ermer. Den Satiriske linje-delen av utstillingen bringer en herlig vri, spesielt med sitt søkelys på 1980-tallets Chloé trompe-l'oeil-kjoler. Spesielt etterligner Bain-kjolen på en smart måte en dusj, med skimrende paljetter som ligner vann som strømmer fra en kran. Et annet slående stykke er en Karl Lagerfeld svart silke crepe-kjole fra 1984 utsmykket med en opplyst gullkandelaber, som tilfører kolleksjonen et snev av innfall og satire.