De berømte øyene på Azorene er vanskelig å få øye på på kartet. De ni øyene ligger rundt 1500 km utenfor Portugals kyst i Atlanterhavet. Hver lille øy deler fascinerende landskap, unik lokal arkitektur og mat, og enestående gjestfrihet fra lokalbefolkningen.
Til tross for at de tilhører Portugal, bevarer Azorøyene sin egen øykultur som er ganske annerledes enn den kontinentale atmosfæren. Helt siden de første lokalbefolkningen ankom øyene, og gjorde dem til deres hjem i løpet av 1400-tallet, har de forsøkt å kombinere den bærekraftige livsstilen på øya mens de har lært å leve sammen på øyene og temme den lokale villmarken og geologiske aktiviteter. Fire av Azorene er beskyttede regioner under UNESCOs biosfærereservat. Skjønnheten som den vulkanske aktiviteten etterlater seg og den dramatiske utsikten Azorene tilbyr har tiltrukket entusiaster til å besøke Azorene.
Nedenfor ses Azorøyene separat og presenteres som et unikt reisemål for de som drømmer om bortgjemte landrom og unike opplevelser.
Corvo
Øya Corvo ligger på det nordligste punktet på Azorene. Vila do Porto er kjent for å ha beskyttet det første permanente samfunnet fra midten til slutten av 1500-tallet, og det var hjem til rundt 450 innbyggere. Corvos landskap er mest kjent for sin kaldera, som ble etterlatt da en kilometer lang og 430 000 år gammel kaldera sank. Corvo er en del av UNESCOs biosfærereservat. Øyas beskyttede status anerkjenner det ekstraordinært bevarte vulkanske landskapet slått sammen med de antropologiske aktivitetene.
Corvo og naboøya Flores var nøkkelnavigasjonsnoder
på 1500- og 1600-tallet fordi de ga ruter for skip som seilte vindstrømmene mellom Portugals fastland og hennes brasilianske kolonier.
Pico
Pico og naboøyene ble også kalt Dueøya før 1400-tallet, og danner en trekant av steder geografisk og kulturelt nærliggende. Disse tre øyene ble okkupert rundt 1460 under ledelse av flamske Josse van Huerter. På flukt fra ødeleggelsen av hundreårskrigen oppfordret Josse landsmennene til å bli med ham og bygge vindmøllene rundt øya.
Men øyas mest fascinerende naturmonument er Montanha do Pico: en enorm stratovulkan på 2351 meter som dominerer geografien. Dette er en øy med spennende vulkanske landskap, og du vil kunne se noen av de mest imponerende lavaformasjonene på Azorene. I tillegg vil du også finne her grotter, tunneler og buer. I sør finner du lavagrottene ved Gruta das Torres, dannet for 1500 år siden.
Jomfru Maria
Den solrikeste øya på Azorene, hvor du finner noen av de fineste strendene i skjærgården. Det er faktisk et populært feriemål for mange lokalbefolkningen. Og det er den eldste øya av dem alle, med et veldig variert terreng til de andre vulkanøyene som Pico. Vulkanene som først skapte øya hadde tid til å forfalle til herlige bølgende klipper, skjulte viker og pittoreske havrygger. En annen interessant historisk ting om denne øya er at den berømte Christopher Columbus kom hit i 1493, og returnerte fra Amerika og øya ble først bebodd i 1439. Øya er også kjent for sitt håndverk som et lappeteppe. Hvis du er interessert i viner og søte likører, er du heldig da de produseres i Santa Maria.
Og hvis du drømmer om en flott turopplevelse, er Santa Marias sirkulære Grande Trilhos en fantastisk måte å oppdage øyas kyststier på. Men vent: det blir bedre! Santa Maria er en av de mest kjente destinasjonene for terrengsykling i verden.
Faial
Ilhas Trangulo som løst oversatt betyr trekanten av øyer, omfatter den sentrale gruppen Azorene, Pico, Sao Jorge og Faial.
De tre øyene stammer fra omtrent 1460-årene, da sjømenn som hadde ly ved Porto Pim begynte å slå seg ned i området og etablere det som senere ble den nåværende havnebyen Horta.
Horta må ha vært avledet fra 'Huerter', som Josse van Hurter, den flamske kapteinen på øya. Navnet kan også ha sin opprinnelse fra det latinske ordet 'Horta' som betyr hagebruk - noe som viser til utvikling av dyrking av hvete og korn som etablerte øyas økonomi.
Faial har hatt en overraskende meningsfull plass i Atlanterhavets historie. Å være et viktig gjenforsyningspunkt for portugisiske skip som fraktet brasiliansk gull på 1500- og 1600-tallet. Senere, på 1800-tallet, var Faial et sentralt senter for telegrafkabler som forbinder Europa med USA, samt et landingspunkt for fly som fløy sine første transatlantiske ruter.